EUDR for norske kaffeselskaper: roller, frister og EØS-status

EUs avskogingsforordning (forordning (EU) 2023/1115, EUDR) krever at kaffe som omsettes på EU-markedet er avskogingsfri, lovlig produsert og dekket av en aktsomhetserklæring. For norske selskaper er det to spørsmål som avgjør hva dette betyr i praksis: berører varene EU-markedet, og hvor langt har den norske gjennomføringen kommet?

Når forordningen gjelder direkte i dag

Selger eller eksporterer dere kaffe inn i et EU-land, gjelder forordningen fullt ut fra EU-datoene, uavhengig av norsk gjennomføring: 30. desember 2026 for store og mellomstore virksomheter, 30. juni 2027 for mikro og små. Størrelsesklassen følger regnskapsdirektivets terskler og er låst til status per 31. desember 2024. Kjøper dere råkaffe gjennom EU-handelshus, treffer kravene dere indirekte allerede: EU-leddet må selv levere aktsomhetserklæring og kommer til å kreve plotdata gjennom kjeden.

EØS-status per juni 2026

• Regjeringen har besluttet at forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen, og Miljødirektoratet har hatt forskriften om norsk gjennomføring på høring, med frist 30. september 2025.
• Kaffe er fullt omfattet av gjennomføringen, sammen med tømmer og gummi. Kakao er i hovedsak omfattet, storfe og oljepalme delvis.
• EØS-komiteens vedtak er ennå ikke formelt fattet: EFTA-landene må bli enige, og Stortinget må samtykke.
• Myndighetenes uttalte mål er at reglene trer i kraft i Norge samtidig som i EU.

Planlegg etter EU-datoene. Ingen har lovet at den norske ikrafttredelsen kommer senere, og innhenting av geodata fra leverandørene er uansett den delen som tar lengst tid.

Hvilken rolle har dere?

• Importerer dere råkaffe direkte fra opprinnelsesland, er dere operatør med full aktsomhetsplikt: geolokasjon per teig, avskogingsscreening, legalitetsvurdering og aktsomhetserklæring.
• Kjøper dere råkaffe via en EU-importør og rister den, er dere som hovedregel forhandler med lettere plikter: rosting endrer ikke HS-kodens fire første siffer, og da endres ikke rollen.
• Servering er utenfor: traktet kaffe står ikke i vareomfanget, så kafédriften i seg selv utløser ingen plikter. Risteriet bak kan likevel være operatør.
• Alt vurderes per juridisk enhet, ikke per konsern: størrelsesklasse, rolle og erklæringer ligger hos den enkelte enheten.

Hva norske kaffeselskaper bør gjøre nå

• Avklar størrelsesklasse og rolle for hver juridisk enhet. De to svarene bestemmer frist og pliktomfang.
• Kartlegg hvilke plotdata leverandørene kan levere i dag. Avstanden mellom det og polygoner med seks desimalers presisjon er som regel den største jobben.
• Test hele løpet på én opprinnelse først: innhenting, screening, legalitet og erklæring. De fleste problemene viser seg ikke før man faktisk kjører kjeden, og de er billigere å løse nå enn i november.